Finansdepartementet fremskrivingsmodell i statsbudsjettet viser at man ikke tror det er mulig å løse Stortingets vedtak om at det i 2025 kun skal selges nullutslippsbiler.  Dette kommer ikke overraskende. Utfordringen er nemlig formidabel og det kreves sterk vilje for å løse en slik oppgave.  Denne viljen ser ut til å mangle, i tillegg til at det mangler kunnskap om de løsninger som kan tas i bruk i Norge.  Hydrogenbilen er helt utelatt i regnestykket, kun elbiler og plug-in hybrider er tatt med. 

Hydrogenbilen har den fordelen at den kan erstatte dagens biltyper en til en – eller 1+ siden du får bil som ikke har noen skadelige utslipp og som du kan bruke på samme måte som din gamle.  Rekkevidden før du må tanke har nå kommet opp i nesten 700 km, og bilfabrikantene har utviklet løsninger som gir deg 1000 km kjøring før du må tanke.  Og når fylling av full tank gjennomføres på noen få minutter, vil bilene fremstå for brukerne som en fullgod erstatning for de diesel- og bensinbilene de kjører i dag.  Dermed vil skifte fra gammel bil til ny nullutslippsbil i teorien kunne bli ganske enkelt.

For at hydrogenbilen skal bli en viktig bidragsyter til nullutslippsmålet i 2025, må det skje bred utvikling på to fronter; flere bilmodeller å velge i, og en bedre utbygd infrastruktur.

Når det gjelder infrastruktur er det en krevende økonomisk øvelse i en oppbyggingsfase, men det er enklere og mer lønnsomt å bygge ut hydrogenstasjoner enn ladestasjoner når vi kommer opp i et større antall kjøretøy.  Dersom myndighetene virkelig ønsker at vi skal nå målene i 2025 kan de bidra i sterkere grad til oppbygging av infrastruktur.  En solid og troverdig nasjonal plan for dette vil gjøre det mye lettere for bilfabrikantene å se på Norge som et dedikert land, og starte leveranser av flere modeller. Da kan det komme nok biler på veien til at hydrogenbilene kan gi et viktig bidrag i 2025, og enda mer i årene som følger hvor veldig mange skal skifte ut sin gamle fossilbil.

Ennå er ikke hydrogenbilene her i et bredt modellutvalg. De har en del steder i verden kun vært tilgjengelig i demonstasjonsflåter, men i Norge har vi de siste årene kunne kjøpe hydrogenbil både fra Hyundai og Toyota. Honda og Mercedes har også biler tilgjengelige, men så langt ikke i Norge. Flere andre produsenter har hydrogenmodeller på trappene og det forventes at det utover 20-tallet blir en vesentlig økning i tilfanget på modeller.

Og skal vi bruke plug-in hybrider, bør det bli hydrogenbaserte løsninger.  Da sparer man nemlig en drivlinje i og med at både batteribilen og hydrogenbilen er elektrisk drevet.  Så får vi ryddet bort det fossile drivstoffet der også.  Mercedes nye hydrogenbil viser akkurat en slik løsning, som er veldig praktisk løsning i en tidligfase med spredt hydrogen infrastruktur.

Så konklusjonen er at dersom vi tar med hydrogenbilen i ligningen, kan oppgaven løses som planlagt i 2025. Man bør alltid ta alle verktøy som er tilgjengelige inn i vurderingen før man sier at oppgaven ikke kan løses.

 

Fra Nasjonalbudsjettet 2019, Kapittel 3.7 Klimapolitikken, Boks 3.8

Utslipp fra veitrafikk. Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås modell for å beregne nasjonale utslipp til luft fra veitrafikk har Miljødirektoratet utviklet en fremskrivingsmodell. Det er lagt til grunn at andelen elbiler vil øke til 75 pst. av nybilsalget i 2030. Andelen plug-in hybrid av nybilsalget anslås også å øke, til 25 pst. i 2020 og 30 pst. i 2025. Deretter avtar andelen ettersom andelen elbiler overtar mer av markedet. Forutsetningene innebærer at det i 2030 ikke selges nye diesel- og bensinbiler (inkludert ikke-ladbare hybridbiler). Trafikkarbeidet anslås å følge utviklingen i befolkningen. Utslippene per kjørte km fra biler basert på fossile energibærere anslås å avta med i overkant av 1 pst. i året. Innblandingen av biodrivstoff er videreført på 2017-nivå på reelt 16 pst.

Kategorier: Politikk